Klimakutt med konsekvenser

Aker Solutions har i mer enn tjue år jobbet med å utvikle karbonfangstteknologi – en kritisk suksessfaktor for grønn omstilling. Nå settes Norges viktigste klimasatsing i spill av regjeringens varslede budsjettkutt.

Målet har vært å bygge fangstanlegg og transport av CO2 til et permanent lager i Nordsjøen. Blant hovedaktørene er Norcem, Yara og Klemetsrud på fangstsiden, mens Statoil, Total og Shell tar seg av transport, mottaksanlegg og permanent lagring.

Planen var å gjennomføre forprosjekter som skulle ferdigstilles sommeren 2018. Basert på disse skulle Stortinget ta en investeringsbeslutning i 2019.

Å kutte 95 prosent av støtten til landets første fullskala karbonfangstanlegg er tilnærmet en utradering. Flere interesseorganisasjoner, inkludert miljøstiftelsen Zero, Sintef, LO og Norsk Industri, har allerede tydelig advart om de alvorlige konsekvensene.

Hos oss er det ingen som forstår hvorfor. Staten, næringslivet og miljøorganisasjonene har jobbet side om side for å virkeliggjøre målet om et slikt anlegg. Vi har kommet langt. Når regjeringen nå setter på bremsene – tvinges andre til det samme.

Sementprodusenten Norcem har satt sitt karbonfangstprosjekt på hold. Hos oss må 40 ingeniører som jobbet med løsningen for Norcem flyttes til andre prosjekter. Fremdriften og spesialkompetansen som vi alle har opparbeidet, står i fare for å gå tapt. Det har ingen råd til.

Løsningen vi utvikler for Norcem vil kunne fange om lag 400.000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslippet fra 205.000 biler, eller 15 prosent av hele bilparken, i Norge. Det skal ikke mange fangstanleggene til før man klarer å fange CO2 tilsvarende hele den norske bilparken.

Aker Solutions' testanlegg for karbonfangst på sementfabrikken til Norcem i Brevik.

Men hvis et nasjonalt, fullskala fangstanlegg skal bli en realitet, må vi og resten av industrien, ha stabile rammevilkår og forutsigbarhet. Det foreslåtte kuttet i støtten fra 360 millioner kroner i år til 20 millioner kroner neste år, er det stikk motsatte. Det skaper enorm usikkerhet om ambisjonene om å ferdigstille et slikt anlegg i Norge innen 2022 – slik et samlet Storting har vedtatt.

Dette er ingen månelanding. Karbonfangst og -lagring innebærer at man fanger CO2 fra industriutslipp og lagrer gassen i en geologisk formasjon. Det skjer allerede i dag. Statoil har siden 1996 lagret store mengder CO2 fra Sleipner-plattformen i Nordsjøen.

I Aker Solutions har vi siden 2005 jobbet kontinuerlig med å forbedre vår fangstteknologi, og investert rundt 400 millioner kroner i dette. Fangstanlegget vi leverte til testsenteret på Mongstad er en suksess, og vår teknologi er kvalifisert for fullskala.

Teknologien kan bidra til betydelige reduksjoner i bransjer med CO2-utslipp, som produksjon av aluminium, stål, gjødsel og sement. I Norge har prosessindustrien foreslått at karbonfangst skal stå for 60 prosent av bransjens planlagte CO2-kutt innen 2050. Det er nesten en femtedel av landets samlede utslipp i dag.

Løsningene vi utvikler i Norge vil kunne eksporteres til andre land, og skape nye, grønne arbeidsplasser.

Over tid vil teknologien modnes og kostnadene vil bli betydelig redusert. Men det trengs statlig støtte før prosjektene blir kommersielle. Konseptrapportene gir kun et grovt anslag av kostnadene for et fullskala-anlegg. Derfor er det viktig at forprosjektene blir gjennomført. Vi må gi Stortinget et best mulig grunnlag å fatte sin beslutning på.

Nå truer regjeringen med å velte hele spillebrettet. Det er en reell fare for at flere prosjekter blir lagt på is, kompetansemiljøer smuldrer opp og det blir mer krevende å nå målene om CO2-kutt i Norge.

Vi ber Stortinget stå ved opprinnelige planer for karbonfangst og -lagring.

Undertegnet av:

Knut Nyborg, konserndirektør i Aker Solutions med ansvar for tidligfase prosjekt- og konseptutvikling

Oscar Graff, direktør og leder for karbonfangst og -lagring i Aker Solutions